Etappe 59, Las Palmas til Mindelo Kapp Verde

25.12.22: Ettersom vi ikke skulle dra videre i dag, men bli kanskje opp mot en uke på Kanariøyene tok jeg noen fortjente (?) timer på puten. I halv 9 tiden vekket pappa meg og spurte om vi skulle dra. Værmeldingen hadde endret seg, og vi burde gå klar av lavtrykket dersom vi holdt normal fremdrift de to første døgnene. Planen var å gå på innsiden av lavtrykket. Vi hev oss rundt og fikk gjort båten seilklar i en fei. Ankeret ble heist og vi satte seil sørover. I motvind. Sterk motvind. Det ble derfor mange timer med kryssing. Og de som har seilt litt vet at det fort tar dobbelt så lang tid som «normalen». Vi visste at vi måtte regne med litt vind og bølger, men motvinden var vi ikke like forberedt på. Vi hadde 8-10 m/s store deler av dagen, så det var ikke noe problem å holde god fart, men da til helt feil kurs. Bølgene var relativt store, men rullende. Utover natten ble sjøen større og vi stampet oss av gårde i retning Sahara. Prognosen vi lastes ned spådde muligheter for rett kurs i løpet av natten.

26.12.22: Etter en urolig natt stod jeg opp til min vakt kl. 4. Båten gynget godt i bekmørket. Fra kl. 5-6 lynet det kontinuerlig i horisonten på styrbord side. Det er aldri hyggelig å se lyn til sjøs, men jeg hørte heldigvis ikke noe påfølgende torden. Det så ut som været drev nordover og godt var det. Utover dagen forsvant skyene og solen tittet frem. Temperaturen steg og vi kunne heise både forseil og storseil. Ikke nok med det, vi kunne holde kursen rett mot målet. Stemningen ombord økte i takt med farten. Stemningen ble ikke noe dårligere av dagens middag: pinnekjøtt og kålrabi stappe. Rett før mørkets frembrudd kom mørke skyer sigende, som spådd. Det så ut som vi var på vei rett inn i en skikkelig regntung storm, og mørket var rett rundt hjørnet. Jeg gikk til sengs med forventingen om å måtte stå opp flere ganger for å reve seil. Slik ble det ikke!

27.12.22: Til min store overraskelse våknet jeg kl. 4 og alle seil var enda oppe. Stormen kom aldri og vi hadde ridd på bølgene i 6-8 knopp hele natten, men det gynget godt. Utover morgenen måtte bommen justeres litt så vi ikke krenget fullt så mye. Vi skulle gjerne beholdt den gode farten, men på langtur må man kontinuerlig vurdere slitasje over fart. Vi ble derfor nødt til å reve seilene endel. Etter en fin morgen ble det laget bananpannekaker til lunsj. Bananer modner fort ombord, så det var på tide å bruke opp en del av dem. Nutella er heller aldri feil.

Nok en gang bydde kvelden på skyer og det som så ut som uvær. Vi var på vei rett mot mørke skyer og lyn. Med god fart i rett kurs fulgte vi nøye på temperatur og trykk.28.12.22: Etter en urolig natt stod jeg nok en gang opp til vakt kl. 4. Denne gangen ble jeg møtt av en sliten pappa. Vinden hadde vært vanskelig mesteparten av natten, så nå motorseilte vi. I 5-tiden kom en liten flokk delfiner på besøk, men det var vanskelig å se dem i mørket. I løpet av morgenen ble seilene heist og motoren slått av, men bare for en liten periode. Seilene måtte reves igjen ettersom vinden i følge vindmåleren kom fra alle kanter. Det regnet godt innover mot land, og vi var sikker på at i dag får vi oss en saftig skur, men vi slapp unna. Det vi ikke slapp unna var skikkelig drittvind. Vindmåleren spant rundt, mens seilene slo og blafret om en annen. Vi prøvde alt, men uten hell. Til vår store frustrasjon ble det motorseiling hele dagen... og kvelden.. og natten... I tillegg var bølgene svære, tette og også de kom fra alle retninger. Denne dagen gikk ikke med til å slappe av, men til å holde seg fast. Selv om solnedgangen var fin, spår jeg en dårlig natt med søvn.

29.12.22: Jeg spådde rett. Nok en natt med dårlig søvn og mye sjø. Timene frem mot soloppgang gikk med til å speide etter andre båter og holde seg fast. Nå har sjøen vært irriterende gyngete i over ett døgn. Vi er lei av å holde oss fast. Da solen tittet frem begynte også vinden endelig å stabilisere seg litt. Forseilet ble tatt ut og vi fikk god fart umiddelbart. Med 5-7 knopp føltes det som vi suste nedover mot målet, sårt trengt etter den trege gårsdagen. Utover dagen fikk vi skrudd av motoren og heist storseilet. For en periode seilte vi «Wing on Wing» ved hjelp av spinnaker bom. På ettermiddagen stilte vinden seg på nytt vrang og sende seilene våre i alle retninger, men den så mer stabil ut enn i går. Etter mitt forslag om å kun seile med forseil med spinnaker suste vi med rett kurs sørover ;) deilige 5-7 knopp inn i solnedgangen. Tidligere på dagen så vi en liten flokk delfiner, men denne gjengen var mye med sjenert enn de vi har møtt tidligere. Overraskende nok er det en del fugler her «midt ute på havet». En liten spurvaktig fugl slo følge med oss flere ganger denne formiddagen.

30.12.22: Vinden hadde løyet i løpet av natten så da jeg gikk på vakt kl. 4 gikk vi nok en gang for motor. Da pappa stod opp var solen for lengst oppe, temperaturen nådd nye høyder og vi spiste pizza til frokost. Dagen i dag er den første skikkelige sommerdagen vi har hatt ombord!! Temperaturer som tillater shorts på land er ikke den samme som på sjøen. Men i dag kunne vi finne frem shortsen og solkremen til kroppen, ikke bare ansiktet. Dagen ble derfor nøte på dekk med «kortikken» på, bøker, lydbøker, musikk og appelsiner. Utover kvelden spiste vi en nydelig brennsnut med restene fra pinnekjøttet. Innimellom all idyllen prøvde vi febrilsk å heise seil ved en hver anledning, men vi måtte se oss fornøyd med å gå for motor store deler av dagen. Fordelen med mindre vind var roligere sjø og behagelige dønninger. Det var velfortjent etter flere dager hvor vi har måtte holde oss fast.

Før solen forsvant for kvelden så vi en mørk finne et stykke fra båten. Vi er enda usikker på hva det var, noe stort!

31.12.22: Årets siste dag starter bra på vakt kl. 5. Ja du leste rett, en time senere enn vanlig. Klokken til pappa hadde stilt seg i natt uten at han merket det. Det resulterte i en time ekstra søvn på meg. Ja takk. Frem mot soloppgang tok jeg saken i egne hender. Jeg trimmet litt, ikke seilene, men meg selv. Etter mange dager til havs var det godt med litt bøy og tøy. Etter en nydelig soloppgang lagde jeg eggerøre og stekt spekeskinke til pappa stod opp i 10-tiden. Pappa skrøt på seg over 30 minutter med kun seilføring i natt, 7 knopp og regn (?!?). Usikker på hva jeg skal tro på. Solstikk fra dagen før? Dagen i dag var hvertfall deilig, ser man bort fra fraværet av vind. Temperaturen steg over 24 grader og shortsen kunne på nytt dras på. Til vår store overraskelse så vi HVAL!! Hele 2 ganger. Først veldig nært båten, så en flokk litt lengre unna. Og en flokk med noe som kan ha vært i delfinfamilien med med buttere frontparti. Usikker. Dette bringer meg til det største savnet på turen: Google. Det er SÅ mye vi skulle ha googlet....

Nyttårsaften ble av den rolige sorten i år. Ingen dekning, båter i syne, eller raketter. Eller det skal sies: vi fyrte av noen knallskudd. Vi trenger jo ikke de før vi er tilbake i spekkhoggerland... når det måtte være.

01.01.23: Årets første dag og tropenatt. Dette kan vi like. Nok en natt med motorseiling, og morgen... Da pappa stod opp prøvde vi oss på «Wing on Wing», men nok en gang uten hell. Vinden vil oss ikke godt om dagen. Vi har enda godt med mat ombord, men frukt er en mangelvare! Det skal bli veldig godt med frukt og grønnsaker når vi er vel fremme i Mindelo.

I dag er første gangen vi har sett flygefisk på turen. Wow, de flyr faktisk. Skikkelig langt. Ingen ombord enn så lenge. Ellers er det rart å tenke på at det nå er et nytt år og at folk hjemme er fyllesyke etter en forhåpentligvis god fest i natt, mens det her er en helt vanlig dag til havs.

I 13-tiden kom jeg opp fra byssen til en far dypt begrav i krimboken sin. Så dypt at han ikke hadde fått med seg at det var «Land o'hoi» !! Etter over 7 døgn til sjøs ser vi Kapp Verde i det fjerne. Stemningen stiger i takt med temperaturen som i dag bikket 25 grader. Utover ettermiddagen skyet det til, sikkert like så greit for huden vår.

Etter noen timer med land i sikte (les: mange) sneilet vi oss sakte mot målet. Det gikk ikke fort på slutten, noe som resulterte i at vi nådde frem like etter solen var gått ned. Å ankomme havner i mørket er tydeligvis blitt vår spesialitet. I fravær på sikt og kontakt med marinaen senket vi ankeret like utenfor. Det satt på første forsøk. Mye vind og strøm fikk oss til å sitte en stund ute for å følge med. Så kunne roen senke seg. Vi er fremme! I Afrika!. Klokken er 21 og gradestokken viser 22 grader. Nå skal vi finne roen. Rart å ikke ha nett, men det må vi vel bare bli vant til!

Turen var på 868,7 nautiske mil og tok 7,5 dager.

Janni