Etappe 60, Mindelo til Barbados, VI HAR KRYSSET ATLANTEREN!!
Døgn 1: Flying start!
Fri Jan 06 2023
Kl. 13.00 kastet vi loss. Takk for denne gang Mindelo og Kapp Verde. Nå venter 16-23 dager til sjøs!
Værprognosene lovet oss vind og bølger. Det fikk vi i generøse porsjoner. De første timene surfet vi på bølgene i 7-8 knop med 16 m/s vind i ryggen. Litt meget, til og med for autopiloten. Håndstyrende vestover løyet vinden med solnedgangen, og virret frem og tilbake, fra side til side. Akkuratt sånn vi er blitt vant til. En liten periode droppet vinden helt ned til 1-2 m/s, da gikk det unna... Heldigvis var det nettopp da en flokk med delfiner kom forbi. Vakkre dyr som kan å lage show!
Utover kvelden viste månen vei for første gang på lenge. Helt herlig å kunne se både seil og bølger på nattevakt uten hodelykt! I takt med mørkets frembrudd tok vinden seg kraftig opp. Seil ble revet før vi igjen cruiste med 7-8 knop i rett rettning. Denne trenden var relativt konstant de neste 12 timene, og med det resten av døgn 1. Vindstyrke på 10-14 m/s og store bølger.
Både bølger og vind har til nå høynet samtlige prognoser, det trenger det ikke å fortsette med! Uansett, vi er med godt mot! Solen skinner og det er deilig temperatur.
Vi har totalt seilt litt over 150nm det siste døgnet!
En gyngende hilsen fra oss to.
Døgn 2: Det går unna!
Sun Jan 08 2023
Nytt døgn, nye muligheter. Døgn 2 startet kl. 13 (24 timer etter avreise), men som i ny tidssone blir 12.
Vi hører det snør hjemme? Liten fare for snøskred her, vannmelonskred derimot, det har vi alt opplevd. Godt ingen av oss satt under fruktnettet da den største vannmelonen bestemte seg for å ta en svømmetur på 3000 meters dyp.
Ellers holdt vinden seg stabilt høyt frem til solen gikk ned. Tilsvarende gjorde bølgehøyden. De ble rett og slett bare større og større. Derfor ble kun forseil tatt i bruk. Kursen er stabil rett vest, med 6-8 knop, hele dagen. I bølger høyere enn takhøyden bygårdsleiligheter bare kan drømme om, har vi vugget godt i dag. Timene har med andre ord gått med til å holde seg fast sittende, liggende og stående.
Store bølger gjør det litt ekstra utfordrene å kokkelere. Matlaging om dagen er med andre ord både morstom og frustrerende. Man lærer tidlig at brødskiven du toppet med deilig pålegg ikke må slippes av syne. Da er den på gulvet før man vet ord av det.
Kl. 17.30 gikk solen ned. Da var det bare å vente i spenning: fører solnegangen til mer vind eller ingen vind? Jepp, du gjettet riktig: mer vind. Vinden var helt oppe i 15-17 m/s, og bølgene deretter. Godt autopiloten mønstret på igjen <3 og at FestinaLente takler stor sjø godt! Vi må bare holde henne litt i nakken, for høy fart fører fort til unødvendig slitasje...
Etter nok en urolig natt mønstret jeg på kl. 4, og pappa fikk noen timer på puten, men allerede kl. 7 begynte autopiloten å si nok er nok. Heldigvis fikk vi den opp og gå igjen raskt, men det varte ikke lenge. Like etter kl. 10 tok autopiloten helt kvelden. Det ble derfor spist pannekaker på tur. Etter x antall forsøk på å kalibrere autopiloten på nytt gav vi opp. Stor bølger gjorde arbeidsforholdene nesten umulig, men kl. 16 fikk vi fikset den!! Etter noen timer med mekking fikk pappa skrudd alt på plass slik at det fungerte. Mer om det i morgen!
Det siste døgnet har vi seilt 165nm. Totalt 315nm. Vi er med andre ord et godt stykke foran skjema. Her går det unna!
Klemmer fra en lettet duo som så for seg noen veldig laaaaaaange dager uten autopilot.
Døgn 3: Autonada
Mon Jan 09 2023
Døgn 3 kickstartet med håndstyring i mange timer. Som nevnt i sist post tok autopiloten kveden på morgenkvisten. I store bølger prøvde vi alle triksene i boken for å få den til å fungere, men uten hell. Å kalibrere roret i 4-5m høye bølger viste seg å være umulig. Vi måtte derfor krype til korset og grave frem autopiloten. Den er selvfølgelig montert bak ett oppbevaringsrom med balnt annet 100L drivstoff. Etter noen timer med skruing, triksing og fiksing fant pappa feilen og fikk fikset det. En aksling med et drivhjul var på ville veier. Vi kjørte noen tester og kunne juble over en velfungerende autopilot igjen!! Da var klokken blitt 16 alt. Nå krysses alt som krysses kan for en velfungerende autopilot resten av turen. Den er jo tross alt flunka ny, så vi burde vel kunne forvente såpass?
For de av dere som ikke har brukt en autopilot ombord i en seilbåt før: den er helt uvurderlig. Spesielt på lengre ettapper med lite mannskap. I tillegg til å håndstyre hele dagen, har vi i bakgrunnen jobbet hardt for å psyke oss opp til flere uker med håndstyring og vakter på 2 timer på og 2 timer av. Det hadde blitt en laaaaaaang tur over Atlanteren, men å snu var ikke et alternativ. Motvind og store bølger hadde tatt like lang tid og vært mye mindre konfortabelt.
Været dette døgnet følger trenden. Det blåser 11-15 m/s fra NØ, og bølgene er opp mot 5 meter, med kort avtand i mellom. En litt roligere periode i natt 9-10 m/s gjorde det mulig å få seg noen gode timer på puten. Det fikk vi begge, og det gjorde godt!
Ellers kan vi melde om lite folk på sjøen, store stimer med flygefisk og en liten flokk delfiner. Vi sluker lydbøker som nybakte skillingsboller (nam, det fikk jeg lyst på nå), og konsumerer store mengder brus. Temperaturen er herlig, men kraftig vind lar shortsen ligge i skapet (enn så lenge).
I løpet av det siste døgnet har vi seilt 149 nm. Totalt: 464nm. Dette tilsvarer en gjennomsnittshastighet på 6,5 knop. Vi har også satt ny fartsrekord for FestinaLente: 15,8 knop. Den rekorden har vi ikke behov for å slå, selv om det kan være ganske så gøy å surfe på noen av de største bølgene.
Alt i alt, vi koser oss!
Døgn 4: Livet med autopilot er bra greier
Tue Jan 10 2023
Det er helt herlig med en velfungerende autopilot igjen!
I dag har vi vugget videre på ferden over Atlanteren i godt driv. Vi er takknemlige for at vi ble ferdige med sjøsyke før Kapp Verde, ellers hadde de siste dagene tatt knekken på oss.
Utover ettermiddagen kom det litt skyer snikende, uvant. Været i dag har vært litt snillere, enn dagene vi har hatt til nå. Litt mindre bølger som følge av stabil vind på rundt 10-12 m/s. Slik holdt det seg gjennom natten frem til min vakt startet kl. 4. Frem til da surfet vi på bølgene med kun storseilet oppe. Med meg på vakt økte vinden, og bølgene vokste kraftig. Med 16 m/s i ryggen reiste bølgene seg til over 5 meter. De største bølgene jeg har opplevd så langt med FestinaLente. Forståelig nok slet autopiloten med bølger av den størrelsen, så jeg måtte håndstyre en hel del. Så lenge varte gleden med å ha autopiloten tilbake. Sparte litt strøm i det minste :wink:
Etter en vakker soloppgang og frokost løyet vinden. Frem til lunsj cruiset vi med 10 m/s i ryggen og litt mer overkommlige bølger. Litt mindre krangling med seilene ble det også.
Det siste døgnet har vi seilt: 149nm. Totalt er vi nå oppe i 613nm.
Det blir mye skriving om vind og bølger, men realiteten er at det er det dagene våre dreier seg om. Fra onsdag kveld skal vinden løye, spent på hva de neste dagene vil bringe!
Døgn 5: Få på seg kortikken!
Wed Jan 11 2023
En av de litt mindre utfordringene ved å ha vinden i ryggen er mangel på le. Vi har derfor ikke kunne funnet frem sommerklærene så langt, men i dag var dagen. Fascinerende hvordan solbyen Bergen har et eget ord for shorts? Jaja la gå.
Vi vugger videre på bøljan blå. Steike så svært havet er! Det er hav så langt vi kan se i alle himmelretninger, og ingen tegn til andre båter. Verken ved bruk av kikkert eller instrumenter ombord. Heldigvis ikke noe tegn til konteinere eller sovende hvaler flytende i vannoverflaten heller. Pju.
Til lunsj kunne kokken (les: meg) by på assosiert utvalg av frukt og grønt som var farlig nærme overmoden. I tillegg en restepizza inspirert av nevø og barnebarn Phillip. Tiktok er tydeligvis blitt den nye rutete kokeboken.
Vind og bølger sender oss mot Barbados raskere enn vi på forhånd så for oss, men også mindre behagelig... Utover kvelden trosset jeg bølgene og smelte sammen en, om jeg får si det selv, jækla god Tikka Masala, med kikerter og ris (prøv å ikke begynne å nynne på sangen de av dere som har hørt den). Vi toppet det hele med hvitløksbrød, eller stekte skiver med smør og hvitløk.
Båten ser ikke ut om dagen, det ligger ting strødd over alt. Vi har gitt opp å rydde, det får vi ta senere. Bølger i godt samarbeid med tyngdekraften har ommøblert godt de siste dagene. Eksemplevis har innholdet i bokhyllen permanent flyttet ned på gulvet i byssen.
Etter mørkets frembrudd fikk Pappa noen velfortjente timer på puten, mens jeg pakket meg inn i et pledd ute i cockpiten. Tviholdene på macen fikk jeg sett min favorittfilm: "Mamma Mia". Lite som slår ABBA og stjerneklar himmel. Videre kan jeg melde om regn, hele 5-10 dråper passerte oss. Det kan vi leve med.
Kommer ikke unna å skrive litt om vinden: Etter en dag med rundt 12 m/s løyet vinden utover nsatten. Pappa kunne rapportere om stabile 10 m/s. Som vanlig kan jeg på min morgenvakt høyne dette. Morgentimene slo til med 13-16 m/s og nok en gang svære bølger. Bølgetopper vi suser ned fra med 12 knop. Så vi flyr nærmest inn i et nytt døgn med sol og sommer, med kun halve storseilet oppe.
Det siste døgnet har vi seilt 144nm. Totalt er vi nå oppe i 757nm. Det gir en snitthastighet på 6,3 knop.
Vi har det bra! Håper alle hjemme har det bra også. Rart (og litt godt) å være frakoblet!
Døgn 6: Ctrl C, Ctrl V
Thu Jan 12 2023
Dagen i dag er rett og slett en copy paste av gårsdagen. Nok en dag med kraftig vind, bølger og god fremdrift. Storseilet stod fint helt til solen gikk ned, da tok forseilet over jobben med å føre oss nærmere Karibien! Jeg begynner å bli vant til at pappa rapporterer om stabile 10 m/s gjennom natten, og at jeg får solnedgangsbrisen rett i ryggen, med stigende bølgehøyde. Uansett. Det er ingen tvil om at vi vugger vår vei over Atlanteren. Kan bekrefte at samtlige ombord begynner å bli klar for noen rolige(re) dager snart. Ja takk, til en dag eller to, hvor vi kan sitte på do - uten å måtte holde oss fast med begge hender...
Ikke bli bekymret, vi koser oss! Vi nyter dagene til havs, og er enda gode venner. På matfronten er vi enn så lenge godt stilt. Litt begrenset mengde fersk kjøtt, så garsdagens nachos med kjøttdeig var midt i blinken. Til min store overraskelse har salaten fra markedet i Mindelo holdt seg så lenge. Det har de gigantiske avokadoene også! Til dessert kunne vi nyte en deilig kvikklunsj. Den ble flydd inn til Las Palmas av Felicia og Amanda. Mengden kvikklunsj har nådd et kritisk nivå, det har rett og slett vært litt for godt. Vi kan med andre ord bekrefte at kvikklunsjen gjør seg like godt på sjøen som på påskefjellet.
Etter mørkets frembrudd ble James Bond filmen "Skyfall" satt på. Mens 007 må dukke unna skudd, var vi konstant redd for å få en flygefisk i hodet. Vi slapp unna, men de var farlig nære til tider. En sværing fløy hele veien inn og ned i byssen. Spør du meg kan de godt holde seg unna båten, for de stinker. Hvem som fant ut at kombinasjonen fisk og vinger var en god ide, er for meg et stort spørsmål.
Det siste døgnet har vi seilt 145nm.
Det betyr at vi totalt er oppe i 902 nm. Nærmer oss den magiske grensen på 1Knm.
Døgn 7: Milepæl - 1000 nautiske mil!
Fri Jan 13 2023
Dagens oppdatering skrives i det vi passerer 1040nm og kan juble over at vi er halvveis like før døgn 7 er over. Vi er med andre ord midt utpå havet. Det er helt surrealistisk å tenke på. Det feires!! Mer om dette i morgen.
Det siste døgnet har selvfølgelig bestått av kraftig vind og store bølger. Vi har sett oss nødt til å bli vant til dette. Bølgene har vært en blanding av «Vi vet ikke hvor vi skal, så vi kommer fra alle retninger» og 4-5 meter høye brytende bølger i fartsretning (heldigvis). Dagen i dag gikk derfor med til å gjøre ingenting. Bortsett fra mitt forsøk på å gjøre byssen om til en pizzeria. Litt skeptisk til den portugisiske tørrgjæren, som både så og luktet identisk som bakepulveret vi har med fra Norge, satte jeg i gang. Til min store overraskelse ble resultatet meget bra! Og jeg noen blåmerker rikere. Livet som kokk til havs er ikke å spøke med, spesielt i stor sjø.
Til nå har sjøsyken uteblitt for begge to, men i går kjente pappa litt på det. I dag var det min tur. Vi klistret like så greit på nye sjøsykeplaster bak øret. Kombinert med lite søvn og konstant trekk i nakken de siste dagene, tok jeg kvelden tidlig. Litt feber og sår hals forsvant heldigvis etter noen ekstra timer på puten. Pju, syk er det siste man vil bli her ute på havet!
Vi har beveget oss inn i enda en ny tidssone, så nå starter nytt døgn kl. 11. Vi er med det 4 timer bak Norge.
Oppfordrer alle til å bli med å feire milepælen vår her: Krysser Atlanteren for en glemt krise: Haiti. | Spleis fra SpareBank 1
Det siste døgnet har vi seilt 138nm. Totalt er vi altså oppe i 1040nm.
I skrivende stund er solen kommet frem fra skyene, vannmelon kuttet opp og gradestokken viser 25,8 grader. Vi klager ikke :wink: (Bølger og vind snakker vi ikke om).
Døgn 8: La oss oppsummere ukas viktigste saker!
Sat Jan 14 2023
Hiv og hoi, da har vi vært på sjøen i over en uke. Det er fredag, og i fravær av taco og gullrekken lager vi vår egen oppsummering:
(Bør leses med stemmen til Jon Almaas, evt. hans arvtaker Bård)
1. Vi er halvveis!!
2. Havet er gigantisk
3. Fersk frukt og grønt er undervurdert
4. Vi seiler nærmest i kø langs melkeruten over Atlanteren
5. Man får aldri nok nedlastet musikk på Spotify
6. Å sove i en tørketrommel er en kunst
7. Glem spray Tan, kan noen finne opp spray solkrem (3 ukers holdbarhet, takk)?
8. Ikke kødd med autopiloten
9. Ryktes at flygefisk er godt i pannen (hvilken panne, min eller byssen sin?)
En sak skal ut, hvilken?
Så litt om det åttende døgnet. Kl. 10.20 passerte vi halvveis i distanse! Da poppet pappa pilsen. Legg merke til «distanse». GPS'en viste at vi hadde 1013nm igjen. Det er halvparten av den kalkulerte ruten vår på 2026nm. Samtidig har vi seilt 1040nm. Da burde det ringe noen bjeller om at det regnestykket ikke går opp. Det skyldes at uansett hvor dyktig vi er til å seile, vil vi aldri klare å seile 16 dager på en rett linje, da får vi noen ekstra nautiske mil på ferden over. Halvveis, det betyr at vi har passert punktet hvor det er like langt tilbake til Kapp Verde som det er frem til Barbados. Hjelpes, det er rart å tenke på! Nå er vi midt ute i Atlanteren. Tidsmessig aner vi ikke om vi er halvveis, 1/3 eller 2/3. Det får vind og bølger bestemme. Værprognosene spriker, så vi får vente i spenning.
I tillegg til kald øl og brus, ble det servert nystekt bananbrød med mørk sjokolade i lunsjtider. Det duftet nydelig i hele båten, og Kaptein Sabeltanns viser ble spilt på full guffe. Til middag lagde vi pasta med stekt chorizo og fløtesaus. Klassikker.
Ettersom vi har hatt litt av vært av vær og vind(retninger), har vi testet ut de fleste seilføringen som finnes. Bortsett fra «wing on wing». Da seiler man med forseilet ut til ene siden (ved hjelp av en spribom) og storseilet ut til den andre siden. Slik seilføring krever stabil medvind. Til nå har vi hatt stabil medvind, men altfor kraftig. Helt til i dag! Vinden løyet utover formiddagen og vi kjørte på med «wing on wing». Med 6-9 m/s og litt rundere bølger kunne vi nyte noen litt roligere timer. Dessverre varte ikke disse forholdene lenge... Krappe bølger og 10-12 m/s kom raskt tilbake. Jeg tror pappas mest brukte setning på turen så langt er «om vinden bare holder seg under 10 m/s, så bygger den ikke opp sjøen». Slik ble det altså ikke denne kvelden heller. Natten var urolig, og det ble lite søvn på oss begge. I natt møtte vi en ny (og ventet) utfordring. Nemlig overgangen fra kraftig vind til mindre vind. Det er da vanlig at vinden løyer raskere enn bølgene. Da sliter vi med å få fart, ettersom bølgene slår vinden ut av seilene. Det leder meg til seil: for frem til nå har våre to offshore-seil fungert utmerket, men i natt kunne vi gjerne hatt en Gennaker. For det er som med skikjøring. Aller helst ønsker man seg et par ski, eller i dette tilfellet, et seil for alle forhold. Dessverre er seil (som ski) dyrt og plasskrevende. Vi får ønske oss en Gennaker til jul.
Ønsket om Gennaker, et seil som er ypperlig i svak medvind, forduftet da vinden igjen tok seg opp i 3-4 tiden. Da klinket den til med 12-13m/s, og raskt voksende bølger. Akkurat slik vi er blitt vant til! Vi vugget inn i soloppgangen, og nå begynner vi å lure på om vi skal vugge hele veien til Barbados? Det vil tiden vise.
Det siste døgnet har vi seilt 129nm. Det betyr at vi er totalt oppe i 1169nm.
Døgn 9: Solfaktor 50
Sun Jan 15 2023
Først må jeg få presisere: Det har ikke klikket for oss (helt) enda. Selv om bølger sammen med ustabil vind og lite søvn gjør oss faretruende nærme å gå fra vettet iblant.
Så til gårsdagens utrolig morsomme innsalg av nytt på nytt til havs. Klart punkt 4 skal ut. Vi har ikke sett andre båter på flere dager. Pappa mener han så et lasteskip her om dagen, uvisst hvorvidt det stemmer eller ikke. Jeg har hvert fall ikke sett en eneste båt siden dagen vi forlot Mindelo.
Dagen i dag har bydd på sol og 26 grader. Godt vi har taket oppe ute i cockpiten for litt skygge (tenk at en Bergenser kan si noe sånt). Vinden har til tider løyet litt, men er langt fra stabil. Det har derfor vært et døgn med flere typer seilføring, som igjen fører med seg endel heising og reving av seil. Farten deretter. I et lite «vindvindu» satte jeg i gang med et nytt prosjekt. Jeg skal strikke min første genser! Kanskje jeg rekker å bli ferdig med den før vi når Karibien? Oddsene er ikke helt på min side, ettersom jeg har brukt over en uke på å finne ut hvordan jeg strikker en vrang-maske. Hjelper ikke at oppskriften ser ut som den er skrevet på Latinsk heller. Får lete litt lengre bak i arkivet i hukommelsen ... Lærte jo tross alt å strikke på barneskolen.
Ellers lite nytt fra oss. En litt roligere dag var sårt trengt. Natten var igjen av den litt strevsomme typen. Så en god natt søvn får vente enda litt til. Før vi dro fra Kapp Verde ble jeg anbefalt en film jeg gjerne kan anbefale videre: «Grip dagen». Eldre film, men like aktuell. Lo og grein meg gjennom den kl. 5 i dag.
Det siste døgnet har vi seilt 126nm. Det gir en total på 1295nm.
Vi har så langt klart å holde 6 knop i snitt. Det er 1 knop mer enn hva vi planla var realistisk på forhånd. Det går med andre ord enda unna! Håpet om å bade eller ta ut solsengen før vi når Karibien svinner hen, men det blir det mer enn nok tid til når vi kommer frem!
Døgn 10: Et behagelig døgn!?
Mon Jan 16 2023
Solen skinner, og temperaturen stiger for hver dag som går. I dag har vi endelig kunne bevege oss rundt uten å måtte klamre oss fast! Det var på tide, og utrolig behagelig. Passatvinden gir oss godt driv med rett kurs. Havet er langt fra flatt, men rundere dønninger lar båten ha vind i seilene. Med 7-10 m/s fra NØ kan vi si oss enige i at passatvinden ikke er så aller verst allikevel.
Etter en rolig dag med lydbok, musikk, pølse med potetstappe, sol, øl og fanta, fikk vi begge en god natt søvn!! Steike ta, så deilig. Å stå opp kl. 4 derimot var ikke så deilig. Mye vil ha mer. Utrolig, men sant: storseilet har fått stå i fred i hele natt og står enda. Ny rekord! Godt med litt hvile for sveivearmene.
Videre kan jeg oppdatere dere på strikke-prosjektet: Hver gang jeg kommer opp med en ide eller et prosjekt, skulle det aller helst vært ferdig i går. Ting går ikke fort nok. Det har jeg så fint arvet fra min far. Så strikking intet unntak... i skrivende stund er halskant, bærestykke og bol ferdig😊 Mangler bare ermer og italiensk avfelling. Jeg begir meg ikke ut på noe italienske greier før jeg har tilgang til Google og YouTube. Tror strikketøyet skal få hvile noen dager så jeg ikke går på nybegynnersmellen: senebetennelse.
Ellers kan jeg nevne at HavGymmet er åpent 24/7 og hyppig brukt. Det inneholder bensinkanner, strikk og benker. Her er det bare å slå seg løs, og til tider holde seg fast.
Etter en fin soloppgang har vi spist frokost, tatt en etterlengtet DUSJ!! (noen kilo med solkrem som forsvant ned i sluket der ja), og spist hjemmelaget sjokolade- og bananis i solen. Kan melde om 27 grader kl. 10.
Selv om vinden har løyet litt det siste døgnet har vi hatt nok et døgn med god driv. Det siste døgnet har vi lagt bak oss 138nm. Totalt er vi oppe i 1433nm. Ikke lenge igjen til en paraplydrink nå!
Døgn 11: Båt?
Tue Jan 17 2023
Solen skinner, og vi nyter livet til sjøs. Gradestokken viser 27 grader og vindmåleren snaue 7 m/s. Dagens bølger er av den rundere sorten, og med det betydelig mer behagelig.
Ikke så mye nytt å melde om, for i dag lever vi etter «no stress»-filosofien til folket på Kapp Verde. Godt er det, for det ryktes at «Caribbean time» er i samme gate. Så det er vel bare å bli vant til å ta livet med ro. Uvant for to rastløse og utolmodige sjeler. ELLER i dag dukket det opp en båt foran oss på AISen. En seilbåt!! Dessverre er den litt for langt unna til å være synlig, men hvem vet, kanskje vi tar innpå? (Konkurranseinnstinktet er kicket inn).
Dagens middag bestod av stekt søtpotet (tror jeg, den var mer gul enn oransje?) med sataysaus og hjemmelaget naan med hvitløk. Nesten like godt som med kylling, men nesten skyter ingen mann av hesten...
Flygefiskene fortsetter å flakse ombord fra alle kanter, men ingen har truffet pannen enda. Heldigvis.
I løpet av natten blåste det opp til en 10-12 m/s. Det førte med seg litt trimming av seil på morgenkvisten. En liten byge streifet forbi, akkurat nok vann til å gjøre det vått på dekk.
I behagelig og godt driv har vi seilt 131nm det siste døgnet. Det betyr at vi nå totalt har seilt 1564nm
Døgn 12: Et døgn fra helvete : )))
Wed Jan 18 2023
Beklager språkbruken, men det er den mest passende beskrivelsen jeg kommer på.
Dagen i dag startet rolig, med fin vind og runde bølger. Jeg lagde pizzasnurrer til lunsj, og pappa fikk sin faste kl.12-pils. Solen skinte innimellom de lyse skyene. Det var litt lavere temperatur, helt greit for oss. Formiddagen ble brukt til å skrive dagbok, høre lydbok og slappe av til gamle klassikere på høyttaleren. Mot ettermiddagen ble fiskestangen funnet frem, i håp om å dra frem et monster fra havets dyp. Slik ble det ikke, men action ble det...
Like før klokken ble fire, og middagstid, økte vinden drastisk. De litt mørkere skyene vi begge hadde kommentert litt tidligere var farlig nærme plutselig. Vi hev oss rundt og begynte å reve storseilet, med det var i seneste laget. Vinden var allerede oppe i over 14 m/s, og virket å komme fra alle kanter. Vi fikk med andre ord ikke gått opp i vinden, dermed forble kraften i seilet. Vi ble derfor nødt til å «stå an av». Stormen altså. Eller «squall» som det så fint heter!
En squall er betegnelsen på en kraftig regnskur som er omgitt av ekstra sterke vinder. En squall er uberegnelig, og kommer veldig fort! Det kan vi bekrefte. De blir mer og mer vanlig jo nærmere vi kommer Karibien. Det kan vi også bekrefte... For:
Vi kom oss fint gjennom turens første møte med regnskur og råser. Litt rystet over kreftene, med seilet i godt behold. Klær ble byttet, og Ipader tørket. Så fant vi roen med hver vår hot dog, enkel servering i dag.
Like før solen gikk ned bak horisonten kom en ny svær mørk sky mot oss. Denne gangen var vi på alerten. Seil ble revet, men nok en gang ikke raskt nok. Igjen fikk vi kjenne på kreftene. Denne gangen over 16 m/s fra ulike retninger. Bølgene hadde bygget seg godt opp også. Squallen passerte, vi var våte, og seilene like hele. Pju.
Solen gikk ned og mørket gjorde det vanskelig å se skyer, bølger og hva vi kunne ha i vente. I 21-tiden gikk jeg til sengs i håp om noen gode timer på puten før nattevakt. Slik ble det altså ikke. Like over midnatt (ny tidssone, en time bak) bråvåknet jeg av at jeg var halvveis på vei ut av sofaen. Jepp, sofaen. For til nå har både pappa og jeg sovet hver natt på sofaen. Det sier litt om hvor urolig vær vi har hatt. Grunnen til at vi velger sofaen er enkel: den kan bygges om til en klaustrofobisk «seng» hvor det ikke er mulig å rulle rundt med bølgene. Lugarene forblir derfor rene (og rotete). Så der lå jeg i en seng det ikke er mulig å rulle ut av med mindre en ny squall treffer i mørket. Helt riktig, det var akkurat det som skjedde. Da var det bare å hive på seg en regnjakke og komme seg ut. Nok en gang ble seil revet. I halvannen time jobbet vi før vi fikk ridd den av. Denne gangen var vannmengdene enorme. Pappa iført dunjakke så ut som en våt katt litt malplassert langt ute på havet. I halvsøvne virret jeg rundt barfot, i fleecebukse og med hodelykten langt nede på nesen. Å reve seil i mørket er en kunst. For i mørket er alle katter grå...
I frykt for nye squalls la jeg med en siste time før vakt, med seilerbukse og ullgenser på. Regnjakken lå klar ved siden av «sengen». Like så greit, for rett etter at jeg sovnet var det en ny squall på plass. Da var det på'an igjen. Med kun en liten flik av storseilet ute karret vi oss gjennom denne også. Nok en gang 15-17 m/s fra alle kanter, og et regnvær kraftig nok til å sjokkere selv bergensere.
Etter en liten time på puten var det min tur til å ta roret. Skal fint innrømme at det var det siste jeg ville under slike forhold, men kapteinen må sove han også. Vi ble enige om å kun seile med forseil og overvåke været. Jeg ble vitne til squals på både styrbord og babord side, vi gikk heldigvis klar hver gang. Vinden lå på rundt 11-13m/s og retningen bar preg av mye vær i nærheten av oss. Bølgene kom fra alle kanter, men vi klarte allikevel å holde en noenlunde grei kurs mot mål. Bedre enn i natt, hvor vi gikk mer i sirkel enn fremover.
Da solen var på vei opp i horisonten og det begynte å lysne rundt oss, fikk jeg opp feilmelding på autopiloten. Litt økning i vind og en kraftig bølge slo oss ut av kurs. Det er ikke helt uvanlig, da tar man roret selv og henter kursen inn manuelt. Jeg skulle til å gjøre dette da det smalt. En kraftig lyd kom fra nede i pidestallen rattet er festet til. Enda en feilmelding dukket opp. Jeg tok roret og ropte pappa opp fra byssen. Roret føltes rart, men fungerte. Vi ble begge enige om at det ikke var vits å begynne å se på autopiloten før solen var stått opp. Pappa prøve derfor, uten hell, og sove en time til, mens jeg styrte manuelt. Etter 1 time gikk vi i gang med å fikse autopiloten. Er det mulig? Enda en gang? Og nå som vi mangler x antall timer søvn...
Etter 1,5 time fikk pappa og jeg fikset autopiloten. Takk og lov. Denne gangen var z-skruen som sist løsnet, i tillegg hadde en av styrevaierne hoppet ut av sporet sitt på kvadranten. Her har det vært store krefter i sving.
Så alt i alt et innholdsrikt døgn. Vi har det fint, men er to slitne sjeler. Værprognosene lovet mer vind først torsdag, så dette var en strek i regningen.
Uansett, vi er nærmere målet enn vi var i går. For selv med en natt med ballerina-tendenser og laber hastighet har vi seilt 121nm det siste døgnet. Totalt er vi da oppe i 1685nm.
Nå skal det bli godt å komme frem!
Døgn 13: To hvalrosser på dekk
Thu Jan 19 2023
I dag har vi følt oss som to hvalrosser på dekk. To slitne bergensere. Vi har tatt livet helt med ro. Minimalt med søvn på oss begge de siste dagene. Sol, 26 grader og roligere vind er høyt verdsatt i dag. Vi spiste brennsnut til middag med pinnekjøtt og slappet av i solnedgangen.
Like før solen gikk ned ble vi kalt opp på VHFen. Det var seilbåten vi har kunne se langt foran oss på AISen de to siste dagene. Hørtes ut som en tysker. Han fortalte at han hadde en 38 fot stor seilbåt og var på vei til Barbados, akkurat som oss! Dessverre var avstanden litt for stor for å føre gode samtaler. Vi prøver igjen i morgen.
I løpet av natten blåste det opp igjen, og vi hadde over 10 m/s jevnt over. Store bølger gjorde det vanskelig å sove. Jeg mistet tellingen på gang nr. 5 jeg var oppe og så til pappa på nattevakt. Den ene gangen hørte jeg et høyt smell og tenkte det var squall på ferde, men nei, pappa hadde vært litt ukonsentrert og falt ned på dekk med rumpa først. Teorien min er at han sovnet like før en stor bølge, han er ikke helt enig med meg.
På min nattevakt var det fortsatt urolig, men ingen tegn til uvær. Til min store overraskelse dukket det plutselig opp enda en seilbåt foran oss. Mellom oss og tyskeren. Blir spennende og se om vi tar de igjen!
Med pannekaker til frokost kan vi melde at vi det siste døgnet har seilt 127nm. Det sier vi oss fornøyde med ettersom vi har lagt ned en minimal innsats på alt annet en lydbok i solen. Totalt er vi da oppe i 1812nm.
Døgn 14: Portugisisk krigsskip!
Fri Jan 20 2023
2 uker på havet er blåst forbi!
Da vi var halvveis fikk vi en liten oppdatering over sattelitt. Kongen levde og det er enda krig i ukraina... Nå har det gått enda en uke, og vi har null peiling på hva som skjer hjemme og i verden. Det er veldig uvant for to avis-tryner. Pappa klør i fingrene etter å scrolle seg gjennom bt.no, vg.no, e24.no... (listen er lang).
Det siste døgnet har vi igjen vugget oss gjennom, og mot mål. Hva vi har gjort i dag er for meg et stort spørsmål. Dagen har bare forsvunnet. Nok en dag har vi ligget som to hvalrosser på dekk. Pappa i solen og jeg (den fornuftige) i skyggen. Lydbok er kjekt å ha på slike dager. Ironisk nok hører jeg på en bok om hukommelse ...
Til frokost ble det servert pannekaker. Flippede pannekaker! Noen flippet jeg, resten stod bølgene for.
Utover kvelden tok som vanlig vind og bølger seg opp. Frem til nå har vi hatt et bedagelig tempo ± 5 knop. Med kun forseilet oppe har vi sust ned bølgene med 6-9 knop i natt. Mørket førte med seg 12-14 m/s. Været fortsetter med andre ord å høyne samtlige prognoser... Urolig sjø gjorde at antall timer jeg fikk sovet i natt er begrenset, pappa derimot fikk klokket inn gode 6 timer. Ny rekord sammenhengene for han på denne turen. Søvn eller ikke, vi drømmer om en rolig natt i havn.
På ferden så langt er det ingen tvil om at vi krysser et hav. Misnøyen som oppstår ved til tider litt for krappe bølger, forsvinner fort med tanken på at vi ikke er langt unna mål, og dermed kan bære røde bukser med stolthet :wink:
Kl. 4 var det som vanlig min tur til å speide ut i mørket. Hæ, en båt?! Ja, 2 stk. faktisk. Nå kan vi se de to andre båtene, ikke bare på instrumentene. Eller vi kan se lysene av de. Det er første gangen jeg ser livstegn (utenom pappa) på 2 uker!! Om man ser bort fra all flygefisken også... Og et svært portugisisk krigsskip i soloppgang. På avstand så det ut som en oppblåst lilla IKEA-zip pose som kom flytende, men ved en nærmere titt var det helt tydelig at dette var den kjente svært giftige maneten. Kanskje like så greit at bølgene enn så lenge har satt en stopper for bading?
Dagene til havs har gått veldig fort, samtidig som det føles som en hel evighet siden vi dro fra Kapp Verde. Det har skjedd mye, samtidig som det har skjedd lite. Nå er det bare 100nm igjen til Barbados!!! Det feiret vi med hjemmebakt loff, eggerøre og bacon. Olala, hvem sier at båtlivet er primitivt?
Det siste døgnet har vi seilt 141nm. Totalt er vi oppe i 1953nm.
Land o'hoi!
Sat Jan 21 2023
Klokken er 2 om natten og vi ser land!! Tempoet tas ned så vi kan ankomme Bridgetown i dagslys. Det føles helt surrealistisk å se land etter 15 dager på havet!
Døgn 15: Vi har krysset Atlanteren!
Sat Jan 21 2023
Kl. 09.00 ankret vi opp i Carlisle Bay utenfor byen Bridgetown. Vi er fremme på Barbados!! En liten dingy møtte oss da vi skulle ankre opp, og trøtte som vi var syntes vi de var irriterende innpåslitne... og i veien. Vi skulle jo kaste anker... vent litt! Det er jo våre danske venner fra Vestvind!! De som ble angrepet av spekkhoggere sammen med oss i Spania. De veiver det danske flagget og tuter oss i mål. Vi ble nesten litt på gråten. Nå er vi fremme.
Totalt har vi seilt 2075nm, og hatt en snitthastighet på 5,8 knop. Fra Mindelo til Charlisle Bay brukte vi 14 dager og 23 timer. Turen har vært fantastisk, men veldig anerledes en hva vi så for oss på forhånd. Mer om det senere. Nå skal det feires i tyskeren sin båt like ved oss. Skål!