Neiafu, Tonga

Fredag 13. september 2024.

Onsdag 21. august kl 2 om natten stod jeg opp og gjorde meg klar for å sette kursen mot Tonga. Klar av land tok vinden seg opp og lå på 11-13 m/s som ga meg god fart. Utover dagen tar vinden seg opp og været skifter. Gjennom torsdag natt er det mye regn og vinden var 19 m/s på det meste og bølgene bygget seg opp til på bli STORE. Hva jeg hadde glemt var at jeg skylle krysse dato linjen slik at fredag den forsvant i kryssingen. Nådde Tonga om kvelden og ble liggende å drive i le av øyen utenfor Neiafu til dagslyset kom lørdag morgen ny tid. Fikk sovet litt. Turen var på 243 nautiske mil og i den heftige vinden gikk det det kjappere en planlagt. Men å komme i ly av vinden og få litt søvn var deilig.

Lørdagen seilte jeg inn til Neiafu for å sjekke inn, siden det var lørdag måtte jeg betale en ekstra avgift på 70 us dollar. Og jeg ble liggende på innsjekkingskaien hele dagen før jeg ble sendt ut til fortøyning i havnen uten å være ferdig med innsjekking, manglet 2 departments som jeg måtte ta om mandagen. Jeg slapp å ta båten inn til kaien om mandagen og resten av innsjekkingen gikk fint.

Ut på lørdagen kom enda en norsk båt inn. Oda med paret Liv og Lars om bord. I løpet av de neste ukene skulle jeg bli godt kjent med dem. Vi gikk tur til utkikkspunktet hver dag og avsluttet turen med litt drikke på restauranten Mango som hadde bryggen vi fortøyde jollen til. Vi var også på guidet tur og svømte med hvalene. En fantastisk opplevelse. I flere omganger fikk vi anledning til å svømme med en mor og babyen. På det minste var jeg bare 5 meter unna dem.

Havnen hadde også en flytende bar drevet av et canadisk par. Utrolig hyggelige og de serverte fish and chips som selv jeg syntes var fantastisk godt. En annen spesialitet var upside/down margarita. Baren lå 100 meter fra land og en av gangene jeg var der kom et amerikansk par svømmende ut. Jeg ga dem en lift tilbake med jollen.

Når jeg ankret opp i havnen lå Ali Baba fortøyd litt unna. Denne norske båten møtte vi første gangen i Columbia. Det er 4 ungdommer, 3 jenter og en gutt som opplever drømmen i en liten seilbåt, uten kjøleboks og autopilot. Stor respekt for dem. De selte videre dagen etter, men fikk en prat med dem.

Noen dager før jeg seilte videre kom også Vestlandskyss (Ruben og Christine) til Neiafu, de lå på samme pir som meg i Solheimsviken. De hadde møtt Oda tidligere og de ble turer og middager sammen. Utrolig kjekt å være litt med nordmenn.

Turene til utkikkspunktet (opp 173 trapper) daglig var forfriskende. Vi var alt fra 3 til 7 som tom tok turen. Et fransk par bosatt i US var med på tur og den flytende baren.

Det ble også en tur til grotten og i Neiafu gikk grisene fritt omkring alle steder.

Fredag 13. september var det på tide å komme seg videre til Fiji, utsjekket gikk fint og jeg kunne sette kursen mot Fiji.