Panamakanalen, en tur gjennom som mannskap

Fredag 23. juni 2023. Når jeg kom til Shelter Bay tenkte jeg det vikle være greit å melde seg som mannskap på en båt og være med gjennom kanalen slik at jeg hadde litt erfaring når jeg selv skal gjennom. Jeg ble tidlig kjent med Rolf, en bergenser med en Malø 37 som skulle gjennom. Han trengte noen for å fylle kvoten med nødvendig mannskiap. Det kreves 4 "Line handlers", en advisor (fra kanalen) og kapteinen. Turen gjennom kanalen kan organiseres på 2 måter, gjennom en agent eller på egen hånd. Gjennom agent er enkelt, agenten ordner alt og du kan betale med kredittkort og slipper depositum. På egenhånd, da må du ordne med måling av båten, betale inn gebyret for kanalen (2.000 $ cash i en særskilt bank, ca 900 $ i depositum, cash samme bank), sørge for mannskap, tau (leies) og fendre. Rolf bruket litt tid men fikk fikset alt utenom fendre. Hadde selv ganske mange, men de var ikke så store. Det viste seg at båten vi gikk gjennom med var veldig godt fendret og vi måtte holde oss i midten av slusen og ikke oppetter veggene.

Mannskapet ble Jim fra Alaska, skal selv igjennom om en uke. Geovanni fra Panama, turist guide i Panama City, utrolig kunnskapsrik og delte dette med oss underveis. Vi lærte utrolig mye om kanalen og Panama. Michelle, en jente fra Leeds venn med Geovanni. Luis var advisor onsdagen og Roy var advisor torsdagen. Begge advisorene var utrolig hyggelige og delte mye kunnskap underveis.

Vi forlot marinaen onsdag rundt kl 3, advisoren skulle komme ombord rett utenfor i vente sone F kl 16, kl 16 ble forskjøvet til kl 17. Turen til sluse nummer 1 tok ikke så lange stunden. Der fortøyde vi oss sammen med en katamaran på 46 fra USA med 3 familier med mange barn ombord. Foran oss i slusen var en stor tankbåt som fylte absolutt hele bredden i slusen. Siden vi var to båter bundet sammen, måtte vår båt bare håndtere ett tau fremme og ett bak. Kanal mannskapet kaster en line med monkeyfist i enden ned til oss. Vi fester linen til tauet, og tauet blir dratt opp på land og lagt rundt en pullert.

Slusen løfter oss 9 meter opp og det ble litt jobbing med tauene pga strøm. Tankbåten ble tauet over til neste sluse av 8 lokomotiver, vi måtte kjøre over mens kanal mannskapet gikk med linen etter at vi hadde trukket tauet tilbake i båten. 3 sluser lå rett etter hverandre og de løftes oss 27 meter opp i innsjøen ( som er laget). Vel oppe i innsjøen seilte vi et kort stykke før vi la oss til for natten på en stor bøye, katamaranen på den ene siden og vi på den andre. Advisor i begge båtene ble her plukket opp av losbåten.

Siden det er mange krokodiller i innsjøen ble det ikke noen kvelds bading.

Torsdagen kom adviser kl 9 og vi satte umiddelbart kursen mot den først slusen som skulle ta oss ned 9 meter. I slusene som tar oss med skal småbåtene være fremst i slusen. Og samme som igår, vi fortøyde oss til katamaranen og kjørte inn i slusen, tok imot monkeyfistene og gjorde oss klar. Bak oss kom en tanker også denne fylte hele slusen i bredden og kom veldig nær oss, men stoppet akkurat i tide. Etter denne slusen var det en 15 minutters tid med motor over til de 2 neste slusene som lå etter hverandre. Her var det også en terrasse fylt med turister som ville se slusene i bruk. Samme prosedyre i disse slusene. Den siste slusen tok oss bare ned 5 meter siden det var høyvann. Tidevannsforskjellene er 4 meter på stillehavssiden. Crewet mønstret av på Balbao Yatch club rundt kl 17. Jim og jeg tok en taxi til Shelter Bay og var fremme rundt kl 19.

Fra Store Norske Leksikon

Panamakanalen er en kanal i Panama som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet, gjennom Panamaeidet fra Cristóbal ved Det karibiske hav til Balboa ved Stillehavet. Kanalen er 82 kilometer lang, inklusiv innløpet, og fører skipstrafikken igjennom i seks dobbeltsluser.

Kanalen ble tatt i bruk i 1914, og var USAs eiendom fram til den ble overført til Panama i 1999. I 2016 ble Panamakanalen utvidet med en parallell kanal som tar større skip.

Løpet

Fra Cristóbal fører en 11 kilometer lang kanal til de tre Gatúnslusene, som hever skipene 26 meter opp til Gatúnsjøen (426 kvadratkilometer). Denne har, sammen med Maddensjøen (oppdemmet i 1926), til funksjon å utjevne vanntilførselen til sluseanleggene.

Etter 40 kilometer gjennom Gatúnsjøen passeres den 15 kilometer lange skjæringen Gaillard Cut samt slusene ved Pedro Miguel og Miraflores, og kanalen ender ved Balboa etter 13,5 kilometer kanalløp i havnivå. Gjennomsnittlig passeringstid for selve kanalanlegget er mellom syv og åtte timer.

Historie

Allerede på 1500-tallet var spanierne opptatt av tanken om en kanal gjennom Panamaeidet, i den hensikt å forbinde Atlanterhavet og Stillehavet. I 1880-årene gjorde et fransk selskap, ledet av Ferdinand de Lesseps, et mislykket forsøk på å grave en kanal. Flere tusen arbeidere mistet livet på grunn av tropesykdommer.

Samtidig hadde også USAs regjering blitt interessert i bygging av en kanal, og amerikanerne overtok det ikke fullførte anlegget i 1902. I 1903 fikk USA for ubegrenset tid suverenitet over Kanalsonen etter at Panama samme år hadde erklært seg uavhengig av Colombia.

Det var opprinnelig meningen at polarskipet Fram skulle være åpningsskip, og den lå flere måneder i Buenos Aires på vei hjem fra Antarktis i påvente av at kanalen skulle bli ferdig. Men til slutt gav mannskapet opp og drog hjem til Norge.

Åpningen ble sterkt forsinket, og først i august 1914 var kanalen klar til bruk. Kanalen åpnet for trafikk 15. august, og det første skipet som passerte gjennom kanalen, som ledd i åpningsseremonien, var det amerikanske laste- og passasjerskipet SS Ancon.

Drift og overføring til Panama

Kanalselskapet, som hørte inn under den amerikanske regjering, betalte en årlig avgift til Panamas regjering for bruk av kanalen, men særlig i årene etter andre verdenskrig var kanalen og den amerikanske tilstedeværelsen, ikke minst det militære nærværet, i Kanalsonen et stadig stridsemne mellom de to landene. Langvarige forhandlinger førte til en ny Panamakanal-traktat i 1977 (trådte i kraft i 1979); avtalen innebar at kanalen ble overført til Panama 31. desember 1999.

Utvidelse av Panamakanalen

26. juni 2016 passerte det første skipet gjennom den nye, utvidede Panamakanalen, det kinesiske Cosco Shipping Panama,med 9472 konteinere om bord. Den nye kanalen løper parallelt med den gamle, men kan ta skip som er opptil tre ganger større. Disse skipene kalles «neo-Panamax».

Utvidelsen ble forsinket med to år fra den opprinnelige planen, og gikk også på en kraftig budsjettsprekk, med en sluttpris på nær 5,5 milliarder dollar. Hver sluse i den nye kanalen kan huse en liggende Empire State Building, og under arbeidet ble det brukt nok stål til å bygge 29 nye eiffeltårn og det ble gravd ut like mye landmasse som 25 kheopspyramider.

Bakgrunn for utvidelsen

Ettersom skipene i den globale skipstrafikken vokste i størrelse, meldte også behovet for og ønsket om en utvidet kanal seg. Dette var særlig viktig for å være konkurransedyktig mot Suezkanalen i Egypt, som kunne ta mye større skip, i kampen om trafikk mellom Asia og Europa og USAs østkyst, særlig knyttet til voksende eksport fra Kina. Planer om å bygge en konkurrerende kanal gjennom Nicaragua satte også fart på arbeidet.

Høsten 2006 bad president Martín Torrijos om tilslutning til en storstilt plan om å utvide Panamakanalen, og i en folkeavstemning svarte 78 prosent ja. Motstanderne av utvidelsen fryktet dels at investeringen ikke vil svare seg, dels at miljøet vil bli skadelidende. Torrijos utlyste på sin side folkeavstemningen under mottoet «mulighetenes kanal» – med tanke på et land hvor 40 prosent av befolkningen lever i fattigdom.

I 2009 ble kontrakten for byggearbeidet tildelt det spanske Sacyr og italienske Salini Impregilo. Målet var å åpne den nye kanalen for trafikk ved Panamakanalens hundreårsjubileum i 2014, men flere utsettelser, blant annet som følge av tekniske utfordringer og streiker, førte til at åpningen fant sted først to år senere.

Allerede før utvidelsen stod klar, var det snakk om en ytterligere ekspansjon av Panamakanalen.